Til minne om

• Navn: Musti
• Rase og farge: Huskatt korthår, svart
• Født: 1980
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: 

Musti kom til oss som 6 uker gammel kattunge. Han var helsvart og hadde flotte gule øyne. Musti var en eksepsjonell katt med mye tålmodighet. Han måtte tåle å ha på dukkeklær og bli trillet rundt i dukkevogn.

Han var fertil hannkatt fra han var født til han gikk bort i ca 1995. Musti var født i 1980.

• Navn: Billy
• Rase og farge: Huskatt korthår, bruntabby med hvitt
• Født: 1999
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: 

Billy var en av to katter som jeg fikk hos dyrebeskyttelsen i Nederland. Han og Sammie var bestevenner og måtte omplasseres sammen. Jeg skulle egentlig bare ha en katt, som skulle være innekatt. Men alternativene var et yngre par eller en katt med diabetes. Så da ble det de to som var eldst og hadde vært hos dyrebeskyttelsen lengst.

Billy flyttet hjem til Norge med Sammie og meg i september 2007. Dessverre ble han påkjørt av toget på sommeren 2008.

• Navn: Blåbæret
• Født: 2018
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: 

Blåbæret var en blå korthåret Kurilean Bobtail som jeg skulle ha på for. Dessverre ble hun ikke veldig gammel da hun ble akutt syk og fikk sovne inn.

• Navn: Sammie
• Rase og farge: Huskatt korthår, skilpadde blå med creme
• Født: 2000
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: 

Sammie og Billy kom til meg i Nederland i 2001. De var da henholdsvis 1 og 2 år gamle. De kom fra dyrebeskyttelsen. De hadde vært lengst på kattehuset og var mest vanskelig å omplassere. Så jeg tok utfordringen. 
Sammie og Billy flyttet sammen med meg hjem til Norge i 2007. Sammie og Billy var opprinnelig innekatter, men fikk lov å komme ut hos meg. Mens Billy dessverre ble påkjørt av toget så levde Sammie til hun var 19 år. Da hadde hun dessverre utviklet nyresvikt og høyt stoffskifte. Sammie fikk sovne stille inn hjemme hos meg og resten av kattene i 2019.

• Navn: (DK) KorZhik's Black Parrot
• Rase og farge: Kurilean Bobtail langhår, bruntabby spottet
• Født: 14.05.2015
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: Knud Erik Jensen

Knerten var min aller første rasekatt. Han ble annonsert på Facebook, og det var kjærlighet ved første blikk for min del. Problemet var at han var i Danmark, og jeg visste ingenting om rasen hans: Kurilean Bobtail.
Jeg dro på utstilling så fort jeg kunne for å hilse på andre med samme rase. Jeg ble imponert over de kattene og menneskene jeg fikk møte. Så i September 2014 så reiste min far og jeg ned til Danmark og hentet Knerten. Det er noe jeg aldri vil glemme eller angre på.

Dessverre så fikk Knerten akutt nyresvikt rett før jul 2020. Forløpet gikk så fort at jeg ikke fikk noen kjangs til å forsøke å hjelpe han. Knerten fikk sovne stille inn i mine hender på Jeløya Dyresykehus. Han fikk noen Dreamies først og masse kos. Så la han seg ned som om at han sa det var ok å gjøre det slutt. Knerten vil aldri bli glemt 

• Navn: (DK) KorZhik's Angelica Delamaine
• Rase: Kurilean Bobtail langhår - KBL n 09 22 - Bruntabby classic bloached med hvitt
• Født: 07.04.2015
• Død: 13.05.2024
• Mamma:
• Pappa:
• Oppdretter: Knud Erik Jensen

Lillemor var min andre Kurilan Bobtail som flyttet hjem til meg i august 2015. En utrolig flott og stor hunnkatt. Hun var ikke perfekt i følge standarden, men hun var likevel en katt som gjorde det veldig bra på utstilling. Flott mønster og farger. Hun var litt hissig, og er kjent for å ha et temperament. Men her hjemme var hun den største kosegrisen over alle kosegriser.

Lillemor utviklet litt problemer med bakbena for litt over et år siden (2023) siden og fikk konstantert artrose. dette var etter en litt røff behandling hos dyrlegen når de skulle sette bedøvelse - der korsbåndet i høyre kne røk tvers av. Ved røntgen så ble artrosen oppdaget, og det ble anbefalt å sette henne på Solensia. 

Solensia så ut til å fungere, men dessverre kun i to til tre uker, så det ble anbefalt å doble dosen. 

For en liten stund siden oppdaget vi at Lillemor begynte å gå ned i vekt. Ved nærmere undersøkelser så viste deg seg at hun hadde lav blodprosent og lav på kalium. 

Det ble tatt prøver for å se om det var noen åpenbar grunn, men dessverre så var det ingen "naturlig årsak" å finne. Lillemor sin blodprosent gikk enda lavere og hun sluttet å spise. Var kvalm og viste at hun ikke hadde det så bra. Konklusjonen er at dette var en situasjon som mest sannsynlig er kommet hånd i hånd med bruk av Solensia.

I samråd med dyrlege fikk Lillemor sovne inn i sin egen lille hage her hjemme.

Tusen takk til Heidi på Grenland Dyreklinikk som kom hjem til oss for å gjøre dette så skånsomt for Lillemor som mulig!